tirsdag 1. april
Klokken : 19:00 - 20:15
Pris: 80,-
Sal: Thygesen, 2. etasje
Arrangør: Litteraturhuset Fredrikstad
Vi skal 200 år tilbake, til 1814: Det tok Sveriges hærfører, kronprins Karl Johan, som tidligere fransk offiser hos Napoleon, bare 19 dager å overkjøre det norske grenseforsvaret. Angrepet mot grensen og Hvaler startet 27. juli, og søndag 14. august 1814 falt de siste geværskuddene i Sveriges siste krigshandling, på Ørmen i Onsøy.
Fredrikstad festning, Kråkerøy, Huth fort og flere skanser ved Glomma falt raskt da Fredrikstad ble utventet ble angrepet fra sjøsiden torsdag 4. august. Samme dag rømte mannskapet også fra Slevik batteri i Onsøy, flere dager før svenske krigsskip seilte inn på Slevikkilen.
Selve Kattekrigen, som denne krigen ble kalt fordi nordmennene stadig trakk seg tilbake som katten fra vann, var altså fort unnagjort. Slaget ved Kjølberg bro i Onsøy natt til søndag 14. august var temmelig avgjørende, for da trengte svenskene også over den vestre arm av Glomma og kunne starte marsjen mot Christiania. Ved 13-tiden samme dag inntrådte våpenhvilen.
Omslaget til boken ”Mot Onsøy 1814” er et litografi som viser tropper fra Kungliga Första Lif-Grenadier Regement og skal forestille deres angrep mot Kjølberg bro.
Da startet også en flere måneder lang okkupasjon. Flere tusen svenske soldater ble innkvartert i flere store leire med barakker og barhytter. Hovedleiren var på Begby i Borge, der det antakelig må ha vært flere tusen soldater og offiserer. Her var brakkene inndelt i kvartaler, utstyrt med dører og vinduer, med brede gruslagte gater og flere steder ble det plantet trær! ”Byen” var så forseggjort at den ble døpt Oscarsstad etter prins Oscar.
Rundt prestegården i Onsøy var det flere leire, og her holdt også en beryktet avdeling med franske og italienske leiesoldater hus. Royal Suedois ble de kalt, og var en gjeng krigsfanger og andre som kronprins Karl Johan hadde tatt med seg fra Napoleonskrigen nede på kontinentet. Det gikk rykter om at de spiste både frosker, slanger og katter – og etter sigende ble dette en ny ”kattekrig”, mot Onsøy-prestens katter…
Nils E. Øy har skrevet boken Mot Onsøy 1814 om krigen og okkupasjonen for 200 år siden, og vil fortelle om opplevelsene til soldater og øyenvitner under krigshandlingene og ikke minst under okkupasjonen i 1814. Da var Onsøy delt i to, slik at svenske soldater besatte bygda øst for en linje fra Ørmen til Elingaardskilen. Folk fra vestbygda – fra det frie Norge – som skulle til kirke, måtte passere svenske grensevaktposter på veien frem og tilbake. Onsøy-lensmannen den gang, som til overmål het Christian Frederik (Bruun), ble beskyldt for å gå svenskenes ærend ved å kreve at frie norske bønder leverte ved til svenskehæren. Klagen gikk helt til norsk statsråd og ble behandlet på høyeste diplomatiske nivå mellom Norge og Sverige høsten 1814.
Bilde 1: Omslaget til boken ”Mot Onsøy 1814” er et litografi som viser tropper fra Kungliga Första Lif-Grenadier Regement og skal forestille deres angrep mot Kjølberg bro.
Bilde 2: Nils E. Øy